Det Norske Akademis Ordbok

verdensfarer

verdensfarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; verdensfareren, verdensfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verdensfareren
ubestemt form flertall
verdensfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som har reist eller reiser jorden rundt, i forskjellige verdensdeler
fartøy som seiler, ferdes på verdenshavene eller som kommer fra oversjøiske land
SITAT
  • store verdensfarere med norsk eller fremmed flag
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 1)