Det Norske Akademis Ordbok

globetrotter

globetrotter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; globetrotteren, globetrottere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
globetrotteren
ubestemt form flertall
globetrottere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glåo´btråtər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk globetrotter, sammensatt av globe 'jordklode' (jf. globus) og trotter 'traver'
BETYDNING OG BRUK
turist som reiser jorden rundt eller som reiser mye i forskjellige verdensdeler
SITATER
  • forhenværende globetrotter og eventyrer
     (A-magasinet 29.03.1930/4 Øvre Richter Frich)
     | fra novellen «Romankongens endelikt»
  • Alf Veber var ikke bare en globetrotter, han var også vel bereist innen andre fagfelter
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • han var en globetrotter og dro på jordomseiling til flere afrikanske og asiatiske land
     (Aftenposten 13.02.2016/9)