verbositet
substantiv
BØYNINGen; verbositeten, verbositeter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
verbositeten
ubestemt form flertall
verbositeter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værbosite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å bruke eller være preget av (overflødig) mange ord
; overdreven ordrikhet
SITATER
-
det er blitt sagt om Dreisler at han er en klosset forfatter, at han skriver så altfor omstendelig. Personlig har jeg aldri merket hverken klossethet eller verbositet(Nordisk Tidende 10.01.1946/4)
-
leserne faller fra etter hvert. De orker ikke all denne verbositeten(Vårt Land 01.10.1977/19)
-
akademikere synes vel også at de må ha lov til å strø om seg med imbesille verbositeter av og til(Avisa Nordland 18.02.2017/17)
-
filosofen Martin Heideggers klebrige verbositet(Aftenposten 12.04.2026/18 Bernt Hagtvet)