Det Norske Akademis Ordbok

ventilere

ventilere 
verb
BØYNINGventilerte, ventilert, ventilering
UTTALE[ventile:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ventilare 'lufte'; til ventus 'vind'; jf. fransk ventiler, tysk ventilieren
BETYDNING OG BRUK
1 
bringe luft til å sirkulere (ved hjelp av ventil eller annen innretning)
EKSEMPEL
  • et ventilert tak
1.1 
fornye luften (i et rom e.l.)
; lufte
SITAT
  • [han] ventilerede med skylight og dør
     (Jonas Lie Gaa paa! 249 1882)
2 
overført
 skaffe avløp for
; være sikkerhetsventil for
SITAT
  • [tabu-ordene] tjener til å ventilere raseri og fortvilelse
     (Dagbladet 1969/52/6/6)
3 
overført
 drøfte
; diskutere
; overveie
 | jf. omventilere
SITATER
  • i et centralmøde er virkelig ventileret om, hvorvidt man nu skulde gjøre revolution eller bie
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 119)
  • der blev ventileret og drøftet
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 26 1895)
  • spørsmålet har vært ventilert en tid
     (Tidens Tegn 1936/212/1/1)
  • [Scelba har] ventilert spørsmålet om en mulig italiensk utvandring til visse britiske kolonier
     (Morgenbladet 1955/40/2/6)