Det Norske Akademis Ordbok

ventehall

ventehall 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
hall, f.eks. på jernbanestasjon, bussterminal, sykehus hvor personer som venter, kan oppholde seg
 | jf. venteværelse og venterom
SITATER
  • sneslapset lå brunt på gulvflisene i ventehallen
     (Johan Borgen Lillelord 228 1955)
  • [bussen] var på vei til selskapets ventehaller på Filipstad
     (Aftenposten 1958/299/2/5)
  • lukt av eksos siver inn i ventehallen ute fra avgangsplassene
     (Rolf Egil Moe Drømmekysten 54 1975)
  • den store ventehallen på sentralsykehuset hvor hun var blitt liggende og kjempe med skrekken og den tiltagende pinen i timevis
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 91 1974)