Det Norske Akademis Ordbok

venteværelse

venteværelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
værelse hvor ventende personer kan oppholde seg (f.eks. på jernbanestasjon)
; venterom
SITATER
  • Gribb gik ind paa telegrafstationens venteværelse og bad om at faa tale med stationsmesteren
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • i venteværelset paa Barnevilles jernbanestation sat der en mand og konsiperte et telegram
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 120 1915)
2 
forværelse til kontor (f.eks. hos lege eller tannlege)
SITATER
  • et snusket venteværelse
     (Sigbjørn Hølmebakk Karjolsteinen 16 1975)
  • alle venteværelser har den samme innestengte lukta. Gamle fillete blader. Svette, ventende kropper mot skai. Føtter som flytter seg urolig mens nye navn blir ropt opp
     (Erna Myhre Storfjord Duggfall 132 1987)
  • jeg kom til å bla i det [bladet] på venteværelset hos tannlegen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2.1 
muntlig, metonymisk
 samling av ventende personer i et værelse
SITAT
  • [legen] gik ut for at be venteværelset komme igjen i eftermiddag
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 141 1917)