vent - Det Norske Akademis ordbok

vent

substantiv

BØYNINGen; venten, venter

UTTALE[vent]

ETYMOLOGI

etter tysk Wand, flertall Wände

BETYDNING OG BRUK

bergverk, ofte i flertall

middels til stor steinblokk som kommer fra gruve

bergverk

større stykke ty som blir skilt ut før siktningen

Sitér denne ordartikkelen