vender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; venderen, vendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
venderen
ubestemt form flertall
vendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´ndər]
ETYMOLOGI
av norrønt flertall vindr, vendr
BETYDNING OG BRUK
om germanske forhold i oldtiden og middelalderen,
særlig i Nord-Tyskland, sør for Østersjøen som Nordens land hadde
kontakt med
person tilhørende vestslaviske folkeslag
; vestslaver
SITATER
-
venderne havde en stor hær ude og herjede vide paa de kristne
-
din konge, Carl, de gothers og de venders| inngår i dansk og svensk kongetittel
-
Magnus den Gode kjempet mot venderne