BETYDNING OG BRUK
1
som former og fremfører tale, foredrag godt, vel (og behersker
talekunstens virkemidler)
; som argumenterer godt og overbevisende
SITATER
-
overførtej blot har dine blomster talt, o yngling, men meer veltalende din egen taushed
-
han er ikke væltalende i den gamle forstand med modsætninger, stigninger, overraskelser
-
[presten] skal ha talt saa veltalende om taalemod her i advent
-
han ytret seg veltalende … med en oratorisk schwung og kraft
-
alt virket veltalende og glatt ved denne mannen(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
1.1
som (særlig i en viss situasjon) lett finner ord og snakker
i vei
; snakkesalig
SITATER
-
sorgen gør os veltalende
-
ironisk, spøkefullthans veltalende ægtehalvdel
-
hvor du er blet veltalende, Helga
-
hun undret sig om Lorentz mod sædvane havde drukket noget iaften, eftersom han var saa gemytlig og veltalende
-
du er faamælt ellers, Kristin, men naar du snakker om far din, da blir du veltalende!
-
på avdelingsmøtene ble hun veltalende, når de tok opp problembarna, da hadde hun mye å si(Kristine Næss Rita blir forfatter LBK 2002)
2
nå sjelden, om muntlig eller skriftlig
fremstilling e.l.
velformet, inntrengende (med personlig glød og appell)
EKSEMPLER
-
et veltalende innlegg
-
et veltalende forsvar
SITATER
-
[De har] i veltalende ord, under pokalernes klang forfægtet dette samfunds borgerlige interesser
-
et veltalende foredrag