velsigner
substantiv
BØYNINGen; velsigneren, velsignere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velsigneren
ubestemt form flertall
velsignere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[velsi´ŋnər]
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
person som velsigner (noe, noen)
SITAT
-
hun blir hans huses tro velsigner