velleve substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd leve BETYDNING OG BRUK mest dialektalt farvel ; lev vel SITATER han [takket] for sig, bød velleve og strøg paa døren (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 217) [han] kunde be velleve med det alt (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 201 1926)
