velhavenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; velhavenheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
velhavenheten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`lhav(ə)nhet]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å være velhavende
SITAT
-
en ikke liten del av familiens innkomster [gikk] med til over for utenverdenen å oprettholde skinnet av velhavenhet