Det Norske Akademis Ordbok

velhavenhet

velhavenhet 
substantiv
BØYNINGen; velhavenheten
UTTALE[ve`lhav(ə)nhet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form velhavenhed, avledet av velhavende; jf. suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å være velhavende
SITAT
  • en ikke liten del av familiens innkomster [gikk] med til over for utenverdenen å oprettholde skinnet av velhavenhet
     (Edvard Bull Karl Marx 105 1929)