velgjørerinne - Det Norske Akademis ordbok

velgjørerinne

substantiv

BØYNINGen; velgjørerinnen, velgjørerinner

UTTALE[veljørəri`n:ə]

ETYMOLOGI

avledet av velgjører med suffikset -inne

BETYDNING OG BRUK

foreldet

kvinnelig velgjører

SITATER

asyl-børnesang til en velgjørerinde

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 186)
min velgjørerinde frøken Frik er anklaget for den forbrydelse, som jeg har begaat

(Fredrik Viller Gamle Friks diamant 239 1911)
de mange fattiges velgjørerinde

(Clara Tschudi Dronninger, keiserinder og kongernes moder III 66 1908)