Det Norske Akademis Ordbok

veksler

veksler 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; veksleren, vekslere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veksleren
ubestemt form flertall
vekslere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve`kslər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av veksle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 redskap, innretning til omstilling av (elektrisk drevet) apparat eller mekanisme
 | jf. varmeveksler
telekommunikasjon