veklage
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
høylytt, jamrende klage
; (høylytt) jammer
SITATER
-
gråt og veklager
-
ubeherskede veklager
-
under graat og veklager hadde hans tjenerskap fundet ham og baaret det avsjælede legeme ind paa en sofa i havestuen
2
høylytt (og påtrengende, utidig) klage, beklagelse
SITAT
-
hun [trakk] Ask ut av sengen for at han skulle høre på hennes veklager over faren som i en krangel om bruken av vaskekjelleren hadde stilt seg på husvertens parti