Det Norske Akademis Ordbok

vekkeklokke

vekkeklokke 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av vekke og klokke
BETYDNING OG BRUK
; vekkerur
SITATER
  • vekkeklokken ringer klokken fem
     (Arthur Omre Smuglere 5 1935)
  • overført
     
    livet var en gammel vekkeklokke, som hadde hanglet seg fram til stans
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 12 1949)
  • en billig vekkeklokke tikket på kommoden, som om den ville minne ham på de idiotiske ordene «å skulle ta igjen tiden»
     (Ketil Bjørnstad Nattsvermere 98 1974)