veking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vekingen, vekinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vekingen
ubestemt form flertall
vekinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`kiŋ]
VARIANTveiking
BETYDNING OG BRUK
litterært, muntlig
vek person
; svekling
SITATER
-
[Vårherre vil ikke] vide af vekinger som ikke tør vise sig i en omsyd frak
-
det var bare så lenge Julian var en veiking at faren satte hårdt mot hårdt