veivle
verb
BØYNINGveivlet, veivlet, veivling 
preteritum
veivlet
perfektum partisipp
veivlet
verbalsubstantiv
veivling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væi`vlə]
ETYMOLOGI
til veive
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
vikle
; tvinne
| jf. vevle
SITATER
-
han vil veivle dem opom sin lillefinger
-
[han] veivlet [heste]halen om næven