veivill
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd vill
BETYDNING OG BRUK
1
som har gått seg vill
; som er i villrede om veien
SITATER
-
[moren] gaar veivild og leter efter sit barn
-
veivill flakket jeg
-
det nye kan jeg gå mig veivill i| på måfå
2
overført
som ikke finner seg til rette (i tilværelsen, i livsspørsmål
e.l.)
| jf. døgervill
SITAT
-
de vil spille profeter og agere førere for en veivild menneskehet