Det Norske Akademis Ordbok

veitsle

veitsle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; veitslen, veitsler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veitslen
ubestemt form flertall
veitsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væi`tslə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt veizla, avledet av veita 'yte, skaffe'
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 stort gjestebud
; gilde
 | jf. juleveitsle
EKSEMPEL
  • fare i veitsle
SITATER
  • [de holder] store veitsler og gjestebud
     (Sigrid Undset Husfrue 187 1921)
  • hun var inde i den store veitslen i kongsgaarden
     (Sigrid Undset Husfrue 220 1921)
  • da Gunnar er på veitsle hos Njål, utbryter der et dødelig fiendskap mellem Hallgerd og Bergtora, Njåls hustru
     (Alf Larsen Den kongelige kunst 135 1948)
2 
om forhold i norrøn tid
 pliktmessig underhold av øvrighetsperson med følge (særlig kongen hos lendmenn, sysselmenn og årmenn, biskopen hos prestene)
SITAT
  • kongen og hirden [var] nødt til å reise rundt og ete op gårdenes produkter på hver av de store kongsgårdene, hos den kongelige ombudsmannen som styrte gården og varetok kongens interesser i distriktet. Det het å ta veitsle
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene II 29 Edvard Bull 1931)
2.1 
om eldre forhold på landet
 pliktmessig gjestebud, bevertning f.eks. ved bryllup, likferd
SITAT
  • på Lista ble, etter Eilert Sundt, likferd og begravelse feiret på gammeldags vis med veitsler eller pliktmessige gjestebud
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 360 1951)
3 
om forhold i norrøn tid
 forlening av kongelig jordegods (særlig til lendmann) til avkastning eller bruk
; jordegods (med avkastning) som man får eller har i forlening
SITATER
  • ingen vejtsle eller fortoning har gyldighed ud over den konges levetid, som har givet vejtslen eller fortoningen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 84)
  • [de] fik navnebøter og veitsler
     (Sigrid Undset Husfrue 158 1921)