veite
verb
MODERAT BOKMÅLveitet, veitet, veiting 
preteritum
veitet
perfektum partisipp
veitet
verbalsubstantiv
veiting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væi`tə]
ETYMOLOGI
av norrønt veita
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lede (vann) i grøft eller renne
; grøfte
; drenere
SITATER
-
han tok for sig myren, veitet og brøt op furu-røtter
-
[de] veited op de vaadlændte steder
-
hist og her maatte de veite dypere