Det Norske Akademis Ordbok

veis

veis 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; veisen, veiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veisen
ubestemt form flertall
veiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt vísir 'knopp, topp på plante'; se vise
BETYDNING OG BRUK
1 
især som sisteledd i sammensetninger
 fellesbetegnelse for flere planter i soleiefamilien
 | jf. blåveis, hvitveis, gulveis
2 
dialektalt
 saftig stengel