veis substantiv BØYNINGen; veisen, veiser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall veisen ubestemt form flertall veiser UTTALE[væis] ETYMOLOGI beslektet med norrønt vísir 'knopp, topp på plante'; se vise BETYDNING OG BRUK 1 især som sisteledd i sammensetninger fellesbetegnelse for flere planter i soleiefamilien | jf. blåveis, hvitveis, gulveis 2 dialektalt saftig stengel
