veiovergang
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd overgang
BETYDNING OG BRUK
1
kjørevei fra et punkt til et annet
| jf. fjellovergang
SITAT
-
[Dovrefjell er] en naturlig veiovergang fra Gudbrandsdal til Opdal
2
sted hvor vei går over noe (jernbanelinje, jernbanebro,
en annen vei e.l.)
2.1
jernbane
sted hvor banelinje går over vei