Det Norske Akademis Ordbok

veileder

veileder 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av veilede med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person (eller institusjon) som veileder eller rettleder
; rettleder
SITATER
  • har du ikke i sådanne spørgsmål en usvigelig vejleder? Har du ikke religionen?
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 171 1879)
  • en trygg veileder paa juleliteraturens marked
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 112 1915)
  • [han hadde] søskendebarnet sit til læremester og veileder
     (Sigrid Undset Korset 363 1922)
  • en erfaren ungdommens veileder
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 274 1939)
  • [han var] ikke et øyeblikk i tvil om sin rolle som korrektiv, som voksen hjelper og veileder
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 101 1997)
  • overført
     
    [lytternes] hippeste veileder var radio-DJ’en Dewey Phillip
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 34 1998)
  • straks fant de tonen. Straks ble hun [studentens] veileder
     (Lotta Elstad Et eget rom 72 2014)
  • i NAV benyttes betegnelsen bruker om den som mottar hjelpen, og hjelperne kalles veiledere
     (Irene Levin Hva er sosialt arbeid (2021) 12)
2 
håndbok, hefte, folder e.l. med veiledende opplysninger
 | jf. fører, katalog
EKSEMPLER
  • det er trykt en hendig veileder til utstillingen
  • en veileder om skadedyrbekjempelse
3 
noe (f.eks. gjenstand, merke) man orienterer seg etter
SITAT
  • naar nu trærne ikke er mere, saa ved han bare en eneste veileder. Klinkepladsene!
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 207 1926)