veile
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; veilen, veiler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
veilen
ubestemt form flertall
veiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væi`lə]
ETYMOLOGI
avledet av veil
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt eller fagspråk
sprekk, brist (f.eks.
sted i støpning hvor metallet ikke er smeltet sammen)
2
dialektalt eller arkaiserende
feil
; lyte
SITAT
-
[han var] ung og ovkry – men det var veiler som livet læker i en mand