veil
adjektiv
BØYNINGveilt 
nøytrum
veilt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væil]
ETYMOLOGI
av norrønt veill 'svak (av sykdom, sår); ussel, ubrukelig'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, særlig om metall
sprukken
; revnet
; hullete
2
dialektalt
vek
; svak
SITAT
-
hun [gikk] og låt i seg, små veile skrik som liknet på fuglelæte