veifaren
adjektiv
BØYNINGveifarent, veifarne 
nøytrum
veifarent
flertall
veifarne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av fare
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, især arkaiserende
som (stadig) ferdes på, etter vei
SITATER
-
offer-godens tæt byggede gård, lun for vejfarne mand
-
en flokk veifarne folk kan bære ved til et bål og gjøre opp ild i forsvarlig avstand fra sin nestes hus