Det Norske Akademis Ordbok

veifar

veifar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd far
BETYDNING OG BRUK
smalt veiløp
; smal (tråkket eller oppmåkt) vei
SITATER
  • nedsnedde tømmerlunner laa langs veifaret
     (Jacob B. Bull Hr. Samuel 15 1920)
  • der sipret vand i veifarene
     (Sigrid Undset Kransen 298 1920)
  • så har de vel grepet ham og tatt veifaret bak om fjellet
     (Jens Hagerup Juvi 129 1928)
  • gamle veifar ble delvis borte da nye kjerreveier kom i stand og ble tatt i bruk
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 109 2021)