vehikkel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; vehikkelet, vehikler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
vehikkelet
ubestemt form flertall
vehikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vehi´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin vehiculum 'transportmiddel, kjøretøy', til vehere 'frakte, transportere'; jf. engelsk vehicle, fransk véhicule, tysk Vehikel
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
(skral) kjøredoning
SITAT
-
de skumle vehicler [satte] sig i bevegelse
2
overført, foreldet
hjelpemiddel
; redskap
SITATER
-
Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 331
-
[humor] har dog ialfald vist sig at være et fortræffeligt, practisk vehikel for at fremkalde den ungdommelige munterhed
-
vehikel
3
farmakologi
middel som tilsettes et legemiddel for å lette inntagningen