Det Norske Akademis Ordbok

vegværing

vegværing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vegværingen, vegværinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vegværingen
ubestemt form flertall
vegværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:`gværiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Vega og en avledning av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Vega i Nordland fylke