vegetabil substantiv BØYNINGet; vegetabilet, vegetabiler genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall vegetabilet ubestemt form flertall vegetabiler UTTALE[vegətabi:´l] ETYMOLOGI fra senlatin vegetabilis 'livgivende', til latin vegetare; se vegetere BETYDNING OG BRUK stoff fra plante, især næringsstoff
