Det Norske Akademis Ordbok

vedvare

vedvare 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve:´d-]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
1 
vare ved
; holde seg
; fortsette
SITATER
  • den absolute stilhet vedvarte endnu i nogen sekunder
     (Sven Elvestad Tider skal komme 178 1918)
  • hvis fordøyelsesforstyrrelsene får lov å vedvare, forkrøples papillen og hårroten
     (Nina Arkina Sunnhet, skjønnhet og fordøyelse 131 1952)
  • så lenge likegyldigheten blant folk og arrogansen blant mennesker med makt vedvarer [kan ikke mafiaen bekjempes]
     (Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)
2 
i presens partisipp
 
vedvarende
 som adjektiv eller adverb
 vedholdende
; stadig
; fortsatt
SITATER
  • længe vedvarende bifaldsråb
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 201 1873)
  • priserne er vedvarende flaue
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 24 1874)
  • det vedvarende silregnet
     (Erling Christophersen Tristan da Cunha 146 1938)
  • offentligheten merket seg fort hennes svevende og uklare måte å ordlegge seg på, med bisetninger som aldri ble fullført, men avløst av nye bisetninger i en vedvarende ordstrøm
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • jeg stirret vedvarende mot skogbrynet
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)