Det Norske Akademis Ordbok

vedhenge

vedhenge 
verb
UTTALE[ve:´dheŋə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
se også vedhengen
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 henge (fast) ved (noe)
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
vedhengende
 som henger fast ved (noe)
; som lett henger ved, som kleber lett
2 
mest i adjektivisk presens og perfektum partisipp
 henge, feste ved (noe)
 | jf. vedhefte
EKSEMPEL
  • et pergamentbrev med vedhengt segl
SITAT
  • falske beedigede diplomer med vedhengende segl fra middelalderen
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 10 1942)