Det Norske Akademis Ordbok

vederheftighet

vederheftighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vederheftig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
jus, handel
 det å være vederheftig
litterært
 grundighet
; pålitelighet (i arbeid, i utførelse av noe)
2.1 
pålitelighet
; tilforlatelighet
; ekthet
SITATER
  • doktorens moralske vederheftighet
     (O. Lie Singdahlsen Hallinger 118 1915)
  • [dramaet har] et præg af ægthed og vederheftighed
     (Fri Presse 1908/134/1/3 Nils Kjær)
  • kunstnerisk tukt og vederheftighet
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 461 1924)
  • språklig vederheftighet
     (Verdens Gang 1951/67/3/5)
  • selv til autoritær retorikk må det stilles krav om vederheftighet
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud 64 1997)