Det Norske Akademis Ordbok

vedder

vedder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vedderen, veddere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vedderen
ubestemt form flertall
veddere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ve´d:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form vædder (med norsk -e-), av gammeldansk væther, tilsvarer norrønt veðr; se vær; jf. også vedde (samme ord)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet
 vær
; sauebukk
2 
kanin av en rase med hengende ører
3 
murbrekker
; stormbukk
5 
sjømilitærvesen
 vedderstevn
6 
fysikk, teknikk
1 
foreldet
 vær
; sauebukk
SITATER
  • jeg utbetaler syv og tyve kroner for sau, vedr og lam
     (Knut Hamsun Men livet lever II 97 1933)
  • en gammel vedder var gjenstand for særlig dyrkelse
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 157 1943)
2 
kanin av en rase med hengende ører
SITAT
  • marsvin, veddere og hamstere lå i klumper og sov
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta og det store gavekaoset 56 2003)
UTTRYKK
fransk vedder
stor kanin av en opprinnelig fransk rase med hengende ører og grå eller svart pels
3 
murbrekker
; stormbukk
SITAT
4 
rambukk
5 
sjømilitærvesen
 vedderstevn
SITAT
  • i næste øieblik styrtet den hvite yacht som en vædder imot Bermudas klipper
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 200 1914)
6 
fysikk, teknikk
UTTRYKK
hydraulisk vedder
selvvirkende pumpe som kan drive vann opp til en større høyde enn trykkhøyden