varting
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vartingen, vartinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vartingen
ubestemt form flertall
vartinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`rtiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Varteig med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Varteig i Østfold