Det Norske Akademis Ordbok

vartegn

vartegn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk wārtēken, jf. tysk Wahrzeichen, grunnbetydning 'tegn som gir erkjennelse om noe'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 trekk, eiendommelighet som særlig kjennetegner noe
; kjennetegn
SITATER
  • [snart vil Oscarshall] være et vartegn for alle forbidragende om, at her findes endnu det skjønne
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 139 1849)
  • præriens evindelige prosaiske vartegn
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 70 1931)
1.1 
gjenstand, (avbildning av) dyr e.l. brukt som symbol, emblem
SITATER
  • Akershus har ned gjennem århundrer vært Oslos vartegn
     (Aftenposten 1946/541/9/1)
  • er måken Moskva Kunst-Teaters vartegn, burde ravnen være Old Vic’s
     (Aftenposten 1946/78/3/3)
litterært
 (overnaturlig) forvarsel
 | jf. vardøger
SITATER