varding substantiv BØYNINGen; vardingen, vardinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall vardingen ubestemt form flertall vardinger UTTALE[va`r-diŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til varde avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 det å varde(s) 2 rekke av varder som avmerker vei, sti EKSEMPEL følge vardingen
