Det Norske Akademis Ordbok

vanærelse

vanærelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vanære, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 nedverdigelse
; forhånelse
SITAT
  • August maatte se paa denne vanærelse av et slagsmaal
     (Knut Hamsun Men livet lever I 282 1933)