vanvøren adjektiv MODERAT BOKMÅLvanvørent, vanvørne nøytrum vanvørent flertall vanvørne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[va`nvør(ə)n] VARIANTERvanvørden (skjult vanvyrden) ETYMOLOGI avledet av vanvøre med suffikset -en BETYDNING OG BRUK dialektalt eller arkaiserende skjødesløs ; uordentlig
