Det Norske Akademis Ordbok

vanvørd

vanvørd 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`nvør]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset van- av dialektalt vørd 'aktelse', til vøre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt eller arkaiserende
 vanvørnad
; forakt
SITAT
  • en snev av vanvyrd i røsten
     (Magnhild Haalke Dagblinket 123 1937)