BETYDNING OG BRUK
1
som ikke tror (på påstand e.l.)
; tvilende
; skeptisk
SITATER
-
[man syntes] pludselig slet ikke saa vantro eller saa uvillige til at støtte sagen
-
«[etter det] var hun ven med dig», spurte fruen vantro
-
vi stirret vantro på avisbildene av mordstedet på Manhattan(Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
1.1
om uttrykk e.l.
som vitner om tvil, skepsis
EKSEMPEL
-
et vantro blikk
SITATER
-
et vantro smil
-
Erland tar seg til hjertet, åpner munnen i et vantro gisp og ruller med øynene
2
| til forskjell fra troende
EKSEMPEL
-
omvende de vantro
SITATER
-
Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt!»(Matt 17,17)
-
vær ikke vantro, men troende!(Joh 20,27)
-
se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud(Hebr 3,12)
-
i vantro sjel sig angst og pinsler snoe
-
den vantro Thomas
-
substantiverthr. Johannes var en vantro bundet navnlig av de franske encyklopædisters vranglære| fritenker
-
substantivertde vantros skjebne på den ytterste dag(Herman Willis St. Olav LBK 2004)