Det Norske Akademis Ordbok

vante

Likt stavede oppslagsord
vante 
substantiv
BØYNINGen; vanten, vanter
UTTALE[va`ntə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form vante, av gammeldansk (akkusativ) wanta, beslektet med (utvidet form av) norrønt vǫttr; se vott
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 hanskelignende håndplagg av ull-, lin- eller bomullstråd, enten av form som en lovott eller med rom for alle fem fingre
SITAT
  • uldne vanter
     (Henrik Ibsen Vildanden 3 1884)
strikket håndplagg med adskilte rom for hver av fingrene
 | til forskjell fra vott
; jf. fingervante, fingervott; jf. også pulsvante
SITATER
  • [merkene] kan tyde på bruk av vanter eller votter
     (Aftenposten 1928/485/2/1)
  • hun strikket luer, votter, vanter, skjerf og sokker
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)