Det Norske Akademis Ordbok

vanskjøtsel

vanskjøtsel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til vanskjøtte
BETYDNING OG BRUK
det å vanskjøtte(s)
SITATER
  • [et mønster] for den overleverede vanskjøtsel og for alt det, som heder vanstel i jordbruget
     (Jonas Lie Gaa paa! 21 1882)
  • vanskjøtselen av [kirken] S. Barnaba
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 112 1956)
  • styret fremsatte vanskjøtsel som en mulig forklaring [på dødsfallene]
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 64 1997)
  • huset viste tydelige tegn på forfall og vanskjøtsel
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 145 2010)