Det Norske Akademis Ordbok

vanskapt

vanskapt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet vanskape; jf. prefikset van-
BETYDNING OG BRUK
kan oppfattes støtende brukt om person
 ikke normalt, harmonisk skapt, formet
; deformert
; misdannet
SITATER
  • kvigen var et stakkars vanskabt dyr
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 206 1903)
  • nu er hun gammel og vanskapt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 6 1917)
  • en krøpling eller et vanskapt menneske
     (Sigrid Undset Korset 176 1922)
  • ilde vanskapt i læggene
     (Sigrid Undset Korset 232 1922)
  • [buskapen] med vanskapte ben og merkelige forvridde horn
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 34 1925)
  • en litt vanskapt presisionspistol
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren gjør hvad der falder ham ind 73 1926)
  • de arkaiske grekere … pleide å «sette ut» sine svakelige og vanskapte barn
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 103 1952)
  • substantivert
     
    frihet måtte være for alle: jøder, homoer, transvestitter, horer, ’stanere, svensker, gale, vanskapte, mongiser, junkies, det var plass til alle
     (Morten Jørgensen Kongen av København 97 1997)
  • vanskapte figurer modellert i leire av barnehender
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)