Det Norske Akademis Ordbok

vansirethet

vansirethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -het av vansiret, perfektum partisipp av vansire
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være vansiret, eller noe som i betydelig grad skjemmer (etter skade)
; vansiring
SITATER
  • ansiktene hadde ofte en vansirethet som kom og gikk, som om det lå knivarr under huden som i gitte øyeblikk ble sluppet ut for å frastøte
     (Ola Bauer Magenta 26 1997)
  • vesentlig vansirethet
     (lovdata.no (Lov om straff) 18.06.2021)