Det Norske Akademis Ordbok

vannhull

vannhull 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. engelsk (slang) watering hole
BETYDNING OG BRUK
hull i jord, fjell eller is med (stående) vann i
SITATER
  • tue i tue indover fjeldet med blinkende pytter og vandhul iblandt
     (Gabriel Scott Kilden 124 1918)
  • vannhullene som svartnet under orekrattet
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 142 1934)
  • slæden skompet og dultet domp ned i vasshullet
     (Sigrid Undset Elleve aar 274 1934)
  • dialektalt
     
    fremad går det så gjennem myr og ulende, over bekker og vasshøl
     (Morgenbladet 1942/78/4/3)
  • et vandhul i myren
     (Gabriel Scott Årringer 44 1945)
1.1 
især om forhold i tørre strøk
 kulp, pytt som samler dyr (og mennesker) som vil drikke
SITAT
hull i is til å hente vann gjennom
SITATER
  • [de] hugget vannhull på [Enare]sjøen
     (Kirsten Bergh Lorck sine 373 1945)
  • dialektalt
     
    brønnen bunnfraus og en måtte høgge vasshøl i Jæringsisen
     (Reidar Holtvedt Fra Nordmarka og Krokskogen 88 1972)
muntlig, spøkefullt
 skjenkested
; bar
SITATER
  • Kunstnernes Hus… pleide å være et av de faste vannhullene hans den gangen han likte å henge sammen med bohemer
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 44 2001)
  • tidligere møttes de to ofte på journalistenes vannhull, Tostrupkjelleren
     (Torstein Tranøy Vallas fall 102 2007)
  • Oslopuls guider deg til spisesteder og vannhull i gåavstand til Øyafestivalen
     (Aftenposten Aften 11.08.2009/22)
  • flere personer så de to tett omslynget, svinge ut av et bittelite vannhull i Tromsø
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)