Det Norske Akademis Ordbok

vanitet

vanitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vaniteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vanité, av latin vanitas (genitiv vanitatis), til vanus 'tom', se van-
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 forfengelighet
; innbilskhet
1.1 
forgjengelighet
2 
noe som er forgjengelig
SITAT
  • jeg betragter ikke livet som en saadan vanitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 423)