Det Norske Akademis Ordbok

vanitet

vanitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vaniteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vanite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk vanité, av latin vanitas (genitiv vanitatis); se vanitas; avledet av vanus 'tom'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 forfengelighet
2 
foreldet
 forgjengelighet
2.1 
noe som er forgjengelig
SITAT
  • jeg betragter ikke livet som en saadan vanitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 423)