vanilje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; vaniljen, vaniljer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vaniljen
ubestemt form flertall
vaniljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vani`ljə]
ETYMOLOGI
via fransk vanille, til spansk vainilla, grunnbetydning 'liten skjede', opprinnelig brukt om frukten, jf. vagina
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
kapselfrukt av vanilje, tørket, preparert og brukt i matlagning
| jf. vaniljeis, vaniljesaus
SITATER
-
en duft av vanilje og stekt smør stod fra hendes lille, lubne person
-
Henning tok milkshake som alltid, milkshake med vanilje, det var Henning
-
tenk å kunne kjenne et hint av fiken, marsipan og vanilje i en whisky(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2
botanikk
plante i slekten vanilje med tynn stengel, store, kjøttfulle blad, luftrøtter, små, grønne
blomster i klaser og lange kapselfrukter
| vitenskapelig navn Vanilla planifolia
3
botanikk
slekt i orkidéfamilien av klatrende planter med læraktige
blad
| vitenskapelig navn Vanilla
4
is med vaniljesmak
SITAT
-
Tommy kjøpte to is, en jordbær, en vanilje