Det Norske Akademis Ordbok

vanføring

vanføring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vanføringen, vanføringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vanføringen
ubestemt form flertall
vanføringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[va`nføriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vanfør med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
foreldet, nedsettende
 fysisk funksjonshemmet person
SITAT